18. nov
 
Striden kan havne i domstolen i Haag
Regjeringen mener Norge har enerett på å bestemme over fisket av snøkrabbe i Barentshavet. Men Latvia er uenig og vil trolig ta saken til Den internasjonale domstolen.

Publisert: 07.jul.2017 10:36
Oppdatert: 23.okt.2017 11:21

Det latviske fartøyet Senator ble i januar oppbrakt av Kystvakten og utvist fra norsk sokkel i Svalbardsonen etter at båten fisket snøkrabbe.

Regjeringen i Latvia vil trolig ta saken til Den internasjonale domstolen i Haag, skriver Fiskeribladet. Domstolen behandler tvistemål mellom stater.

Striden bunner i at EU utsteder lisenser til snøkrabbefiske som ikke anerkjennes av Norge. I april måtte fiskeriminister Per Sandberg (Frp) svare for seg i EU-parlamentet fordi de lurte på hvorfor Norge nekter EU-fartøyer å fiske krabben.

– Det er Norge alene som har autoritet til å lisensiere fiske av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel, sa fiskeriministeren på møtet. Allerede da ble det hintet om at saken kunne ende opp i Haag.

- Latvia har bestemt seg

Fiskeribladet siterer den latviske avisen Delfi, som skriver at justisministeren i landet vurderer å ta saken til domstolen innen september. Regjeringen hadde et lukket ministermøte tirsdag for å enes om hvordan de skulle stille seg til saken.

– Regjeringen har bestemt seg for å støtte fiskerne, og det er vi veldig fornøyd med, sier rederisjef Peteris Pildegovics i SIA North Star som eier Senator.

De fire båtene rederiet eier, har ligget til kai siden utestengelsen, og Pildegovics sier de taper 1 million euro hver måned båtene ikke er ute på fiske.

Litauisk selskap dømt

Tidligere i år frifant Øst-Finnmark tingrett et litauisk rederi for tjuvfiske av snøkrabbe på norsk sokkel i Smutthullet. Men de ble nylig dømt i Hålogaland lagmannsrett.

Dommen stadfestet Norges kontroll over havbunnen i området. Rederiet ble ilagt et forelegg på 2,5 millioner kroner, som tilsvarer den omtrentlige verdien av snøkrabben de hadde fisket.

– Dette er en veldig viktig dom. Med dette har vi kontroll over Norges del av kontinentalsokkelen i Smutthullet igjen, sa Lars Fause, som var aktor i saken, til NRK.

I Smutthullet er vannsøylen internasjonalt farvann, mens bunnen er tildelt Norge. Fordi snøkrabben lever på havbunnen, regnes den som en bentisk ressurs, i likhet med olje og gass.
Derfor kan olje- og gasspørsmål bli problematiske hvis Norge gir seg i snøkrabbesaken.

– Fiske av snøkrabbe i norske områder er i utgangspunktet forbudt, men det gis dispensasjon om søkere har de rette forutsetningene for å drive snøkrabbefiske, sier kommunikasjonsdirektør i Fiskeridirektoratet, Olav Lekve, til NTB.

Snøkrabbe

  • Det er fastsatt en kvote av fangsten på norsk kontinentalsokkel i Barentshavet i 2017 på 4.000 tonn.
  • Så langt i år er det fisket opp 2.214 tonn snøkrabbe av 13 fartøy med løyve.
  • En kvote på 500 tonn er satt av til eventuelle avtaler med andre land, men hittil er det ikke inngått noen internasjonale avtaler.
  • I 2013 ble det fisket 189 tonn snøkrabbe, mot 3.100 tonn i 2015 til en verdi av 122 millioner kroner, ifølge Fiskeridirektoratet.
  • Snøkrabben, som kalles kongekrabbens lillebror, er rimelig ny i norsk farvann. Den ble først oppdaget i Barentshavet i 1996.
 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no