8. des
SIKKERHET: I de tilfellene der oksehaien blir for pågående er det alltid noen dykkledere klare til å dytte dem unna ved hjelp av lange aluminiumsstenger.
 
Svømmer med haier
Vi har fanget en hai, en oksehaibaby. Etter å ha tatt prøver av den slipper den fri. Vi ser den lille ryggfinnen såvidt synlig over vannflaten, sirklende rundt båten.

Publisert: 19.mar.2014 15:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:37

Artikkelforfatteren Linn B. Hølvold er fra Kirkenes, har studert i Tromsø og tok sin doktorgrad i marinbiologi der. Nå har hun Kirkenes som midlertidig hjemmebase mellom reiser. Akkurat nå er hun på øygruppa Fiji i Stillehavet, der hun i flere uker har vært frivillig deltaker i et hai-prosjekt i regi av organisasjonen «Projects Abroad».

Klokka hadde ennå ikke passert sju om morgenen da vi fanget den første lille haien. Jeg er del av den første gruppen frivillige som var med på å fange en oksehaibaby, en hunn, 62 centimeter lang og 5,1 kilo tung. Ikke lenge etter fanget vi en hann også. Det er den som sirkler rundt båten, i kjent stil med ryggfinnen synlig.

Landet der alle smiler

Jeg er omtrent tre timers flytur øst for Australia i Pacific Harbour, en liten by på sørkysten av Fijis største øy, Viti Levu. Fiji er landet hvor alle smiler og sier «bula» til hverandre, og GMT er langt mindre viktig enn Fiji-tid. Her er jeg nå i gang med min siste av totalt ni uker som frivillig på et nyoppstartet haiprosjekt i regi av organisasjonen Projects Abroad. Ved hjelp av frivillige, og i samarbeid med forskere og et lokalt dykkefirma som i hovedsak betrakter seg selv som et naturvernsprosjekt, har Projects Abroad som mål å bidra til å bevare haiartene i farvannene rundt Fiji, samt å øke bevisstheten omkring behovet for beskyttelse av haier verden over.

Artikkelen fortsetter under bildet

Mandag er mangrovedag

Som frivillig betyr dette at jeg har fått ta del i en rekke ulike arbeidsoppgaver. Mandager er alltid mangrovedager. Mange haiarter har mangrover som tilholdssted gjennom sine første leveår, og er helt avhengig av disse områdene for å overleve. Som del av et langsiktig arbeid med å gjeninnføre mangroveskog i områder der denne er blitt ryddet vekk, har jeg derfor vasset med gjørmevann og gjørme til over knærne på leting etter propaguler («mangrovefrø») i eksisterende mangroveområder, etterfulgt av timevis med å spa gjørme over i små potter laget av innsamlede tomflasker. Resirkulering er nærmest ikke-eksisterende her i Fiji, men gjennom å engasjere en lokal landsby er vi sikret tomflasker - samtidig som landsbybeboerne får en liten inntekt ved å rydde naturen rundt seg for avfall.

Tirsdag er haidag

Tirsdager er vi på Navua-elven for å fange oksehaibabyer slik at disse kan måles og merkes. Bakgrunnen for dette er et pågående arbeid av Dr. Jürg Brunnschweiler ved ETH Zürich, hvor han ønsker å avklare om disse haiene er avkom av de voksne oksehaiene man kan møte på ved dykk like utenfor Pacific Harbour. Før demring og skumring hver tirsdag starter vi ut med tre små båter, eid og styrt av lokale fiskere, setter en langline med åte - og venter. På alle krokene er selvsagt mothakene fjernet, slik at minimal skade påføres de haiene som biter på.

Artikkelen fortsetter under bildet

Onsdag er dykkedag

Onsdager og torsdager er favorittdager for de fleste, for disse dagene er det alltid dykking på programmet. Oppgavene under slike turer er todelte. Først skal det settes ut undervannskamera, en jobb utført av ansatte mens vi frivillige foretar målinger av vanntemperatur, salinitet (saltholdighet), strøm og sikt. Under selve dykkingen noterer vi observasjoner av hai og skater, inkludert art, kjønn og størrelsesanslag. Flere dykk er fullstendig haifrie, men ikke spesielt mye dårligere av den grunn. Med fargerike koraller, sjøvifter, små og store fisk i alle regnbuens farger, anemoner, nakensnegler, murener og innimellom også en skilpadde eller to, har man alltid noe å se på.

Artikkelen fortsetter under bildet

Fredag er samfunnsdag

Arbeidsuken avsluttes med alt fra organisert rydding av lokale strender, landsbybesøk med musikk, tradisjonell dans og kavaseremonier (kava er en tradisjonell drikk framstilt av tørkede kavarøtter), til undervisning og lek med elever ved den lokale barneskolen.

I tillegg kommer en rekke individuelle oppgaver, som å holde presentasjoner av ulike haiarter for de andre frivillige, legge opp undervisningsplaner, eller studere videopptakene fra undervannskameraet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Hai er best

I helgene har jeg fri og kan gjøre stort sett hva jeg vil. Suva, hovedstaden i Fiji, er en liten time med buss unna og lett å oppsøke. Sammen med andre frivillige har jeg også tilbragt en lørdag med rafting oppe i fjellene, en fantastisk opplevelse der kjøreturen opp ofte opplevdes mer risikofylt enn den påfølgende raftingen. Det skal likevel innrømmes at mange helgedager er gått med til rett og slett å nyte det å befinne seg på en tropisk stillehavsøy, noe som er meget enkelt når man har strand, palmer og varmt, blått hav en kort spasertur unna.

Det beste har likevel vært de månedlige haidykkene. Arrangørene, Beqa Adventure Divers, har drevet organiserte haidykk ved Shark Reef i 16 år. Ved dette lille, marine reservatet, etablert i 2004, er alt av fiske ulovlig, også for lokale fiskere. Som kompensasjon for dette mottar landsbyene som eier revet et lite, fastsatt beløp for hver dykker som besøker det. Her er vi tilskuere mens svært erfarne haidykkere først mater hovedattraksjonene, nemlig fullvoksne oksehai. Følelsen av omkring 40 over to meter lange og mange kilo tunge oksehai som kontinuerlig passerer foran og over deg - ofte ikke mer enn en liten meter, halvannen unna - kan ikke beskrives. Den må oppleves. Under mating i grunnere vann omgis vi med hvittippet, svarttippet og grå revhai, arter mange kjenner fra akvarier. Ved siste haidykk så jeg også Dent, en tre meter lang «Tawny nurse» som overhodet ikke så ut til å bry seg om oksehaikaoset som fant sted noen meter over ham.

Avslutter med rundreise

Min deltagelse i prosjektet er nå over, uten at det betyr et umiddelbart farvel med Fiji. I seks uker skal jeg reise rundt og forsøke å få sett mest mulig av det de totalt 322 øyene har å tilby. Først i slutten av april setter jeg kursen nordover igjen, forhåpentligvis med langt flere erfaringer og opplevelser i bagasjen, og utvilsomt med en enda større interesse for den fascinerende dyregruppen haiene utgjør. Prosjektet her i Pacific Harbour vil drives iallfall i fire år framover, så det er heller ikke umulig at jeg tar meg en tur tilbake om et par års tid, bare for å se hvordan utviklingen har vært.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no