13. nov
DOMMERNE: Kari Mjølhus, Liv Nergaard og Sigurd Johan Richardsen skal bestemme hvem som betaler hva for Tårnetveien.
Foto: Håvard S. Mækelæ
 
Tårnetveien-rettssaken i gang: Startet med film, gikk helt tilbake til 1966
Første dag satt av til åpningsargumenter. Ett av den førte frem.

Publisert: 24.okt.2017 11:26
Oppdatert: 25.okt.2017 14:11

Tirsdag startet enda en lang runde i retten om hvem som skal ha ansvaret for Tårnetveien, eller Ishavsveien på folkemunne. Totalt tre dager er satt av til rettssaken, som avsluttes torsdag.

Da saken var igjennom sin første normale rettsbehandling i jordskifteretten i fjor, var det 120 enkeltparter i saken, flesteparten av dem hytteeiere langs utmarksveien. 70 av partene hadde blitt med i lagmannsretten, og noen håndfuller av dem hadde møtt på Scandic Kirkenes for rettssakens første dag.

Bare to av hytteeierne i området ville prosedere saken selv. Resten var representert igjennom Ishavsveien hytteeierforening, under advokat Jens Bernhard Herstad.

Den ene av de to selvprosederende hytteeierne fortalte i retten at han bruker en helt annen vei til sin hytte enn Tårnetveien, men at han følte seg dratt inn i saken da han hadde deltatt på et allmøte. Ingen hadde noen motforestillinger mot å slippe ham ut av saken.

En annen argumenterte med at han var blitt veldig gammel, og at en liten, tidligere reindriftsplass ikke ble brukt i dag. Der kom det imidlertid innvendinger på at det var en næringseiendom som kunne bli overført og brukes senere. Dermed slapp han ikke med en gang, da retten måtte komme tilbake til spørsmålet.

Det er imidlertid vanskeligere spørsmål som retten må løse de neste dagene.

Ikke befaring

Rettssaken startet med filmen "Tårnetveien Rally" - kort sagt en kjøretur nedover 23 kilometer vei, filmet med dashboardkamera. En ganske humpete tur, selv om det ifølge GSV er gjort en del med veien etter filmingen. Den filmen erstattet en egen befaring av veien, og deltakerne i lagmannsretten slapp dermed å selv ta turen inn mot Tårnet.

Flere vil slippe

FeFo ønsker fremdeles å ikke ha noen slags andel i veien, da de mener de ikke har noen bruk der. Hytteeierne som er representert i lagmannsretten ønsker heller ikke å betale noen andel, heller ikke Reinbeitedistrikt 1-2-3.

Forsvarsbygg vil at andelen deres skal reduseres fra 41,8 til 30 prosent. Kommunen vil at anken skal kastes. De mener at de tok del i veilaget frivillig, slik at allmennheten skulle være sikret tilgang.

Mot automatisk fri ferd

FeFo hadde første innlegg i saken tirsdag. Advokat Christina Dahr argumenterte blant annet med at veispørsmålet hadde gått mellom Forsvaret og kommunen i flere tiår, uten at grunneieren hadde vært nevnt på noe vis.

Hun viste blant annet til en avtale mellom kommunen, Forsvaret og Statens vegvesen, så langt tilbake som i 1966. Hun argumenterte blant annet med at grunneieren, altså FeFo, ikke var nevnt eller kontaktet i noen av dem, og at kommunen hadde tatt på seg ansvaret for allmennhetens bruk.

- Staten som grunneier har ikke blitt kontaktet før 2008, da det var FeFo. FeFo har ikke noen annen bruk av veien enn Statskog før, sa hun.

FeFo mener de ikke får store inntekter fra de som har eiendom eller bruker området rundt Tårnetveien. Mye av Dahr sitt innlegg gikk på å prøve å bevise det, og å vise hvordan andre bruker veien - i noen tilfeller mer enn de selv rapporterer, ifølge Dahr.

Dahr argumenterte samtidig mot at veien automatisk skulle være åpen for allmennheten, altså at bomvei skulle være utelukket. Det hadde vært en betingelse for at kommunen skulle være med på veilaget - men FeFo mener altså at kommunen bør være med på vanlige premisser.

Hun mente også at utfallet av denne saken kan få konsekvenser for andre veier rundt om i landet.

Hytteeierne

Også advokaten til Ishavsveien hytteforening, Jens Bernhard Herstad, støttet seg på de gamle møtedokumentene mellom Forsvaret og kommunen, fra 1966 og tiårene etter. Påstanden fra hytteeierne er at veien er offentlig, og at kommunen og Forsvaret må ta seg av den - Forsvaret som den største brukeren av veien.

- Vi mener veien er en del av allmennheten. Allerede i 1982 skriver man at Tårnetveien er en av de mest populære utfartsveiene for kommunen. Da slår man fast at det er en viktig vei, sa han.

Herstad ønsket en dypere drøfting i om veien er offentlig. Han viste blant annet til at store deler av Tårnetveien brukes som skuterløype om vinteren.

Om det må bli et veilag, argumenterte Herstad for at hytteeierne ikke skal få for stor kostnad.

Ifølge beregninger advokaten presenterte i retten, kan hver hytteeier i verste fall måtte betale 25 000 kroner på et år for de aller dyreste utbedringene. Det er i aller verste fall, men Herstad mente likevel retten måtte vurdere nytten hytteeierne har i forhold til de mulige kostnadene.

Reinbeitedistriktet

Advokat Hjallis Bakke representerte Reinbeitedistrikt 1/2/3, som har beiterett i området. Beiteretten i seg selv betyr at siidaen skal få bruke veien uten å måtte betale for det, mente Bakke.

I tillegg gjentok advokaten tidligere argumenter fra distriktet, om at veien faktisk er mer til hinder enn til nytte for reingjeterne.

- Veien deler beiteområdet i to. Med den trafikken som er der, er bruken av veien en stor ulempe. Distriktet selv har en minimal bruk som de gjør fordi veien ligger der, ikke fordi de trenger den, sa han.

Bakke argumenterte også for at reinbeitedistriktet er sårbart fra før av, med tanke på nærheten til Russland, forurensing, og økt aktivitet både fra Forsvaret og fra flere og flere hytter igjennom årene. Han viste blant annet til mye trafikk, steingjerder, og store sår i terrenget etter kabelgraving.

- Å måtte ta del i et veilag kan pålegge reinbeitedistriktet kostnader som ikke gjør det mulig å fortsette med reindrifta, sa advokaten.

Dette er saken

Tårnetveien, også kjent som Ishavsveien på folkemunne, brukes blant annet av hytteeiere i området, Forsvaret, reindriftsfolk og friluftsinteresserte. 

Spørsmålet om ansvaret for Tårnetveien går flere år tilbake. Saken ble tatt til jordskifteretten i januar 2015, og var i behandling der til desember 2016. Så ble den anket av flere av partene.

Jordskifteretten bestemte at kostnadene for vedlikehold av Tårnetveien skal fordeles på et veilag bestående av Forsvaret (41,8 prosent), hytte- og eiendomseierne (28,4 prosent fordelt på dem), FeFo (14,2 prosent), Sør-Varanger kommune (14,2 prosent), og Reinbeitedistrikt 1-2-3 (1,4 prosent).

Det er beregnet en totalkostnad på omtrent 128 000 kroner for ett års vedlikehold av veien. For hytteeierne betyr det omtrent 415 kroner hver i året, men flere frykter at utgiftene kan øke.

I tillegg fordeles rettskostnadene fra jordskifteretten på partene med samme prosentandel som i veilaget, slik dommen står i dag. Det er 146 840 kroner, men kostnadene økes når saken nå går igjennom lagmannsretten.

Alle som er involvert i saken inkluderer Forsvarsdepartementet, Sør-Varanger kommune, Sør-Varanger reinbeitedistrikt 1-2-3, og Finnmarkseiendommen. De fleste av partene er private hytte- eller eiendomseiere i området. Kraftselskapet Tinfos AS og det finske selskapet Lemminkäinen International Oy er også representert.

Kommunen har som mål å sørge for at allmennheten har fortsatt tilgang til Tårnetveien. Kommunen godtok dermed sin prosentandel - men med mulighet til å gå ut av et veilag om det blir bomvei. Den retten til å trekke seg er enda et spørsmål som skal tas opp i lagmannsretten.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no