9. des
ARBEIDSKAR: Harald Hansen er 77 og arbeidskar. Han har fått orden på verktøybua på Sydvaranger gruve i Bjørnevatn.
 
Tar gjerne 12-timersvakter i gruva
Harald Hansen er 77 år og skulle egentlig ha nytt sin pensjonisttilværelse. Men nei. Harald er fortsatt i jobb og går innimellom tolvtimersvakter.

Publisert: 14.jun.2015 08:00
Oppdatert: 23.okt.2017 10:52

Harald fyller 78 om to måneder og har ingen planer om å stemple ut av Sydvaranger Gruve. Han ble sydvarangeransatt allerede i 1969 og har tilsammen 40 år i bedriften.
– Jeg sluttet i 1997 da de la ned, begynte igjen i 2008 og var med til 2012. Men nå er jeg i gang igjen etter å ha meldt min interesse, sier Harald.

Frisk

Bortsett fra noen stålrør i kroppen så er Harald frisk som en fisk. Han svømmer flere kilometer i uka i Barentsbadet.

– Ja, det fungerer fint. Siden 1973 her jeg svømt tre-fire ganger i uka og rett som det er svømmer jeg 50-75 meter under vann. Det blir man i god form av. Jeg hadde litt problemer med isjias og lumbago etter måkejobb i pelletsverket. Men svømmingen ble redningen.

– Du kunne ha drukket kaffe med jevngamle på Pensjonisten eller dratt på pensjonistturer?

– Nei, nei. Det blir for kjedelig for meg. Det å sitte der hele dagen og skryte og lyge, er ikke noe for meg. Jeg forsøkte meg som pensjonist, men fant fort ut at det ikke var noe for meg. Jeg ønsker å jobbe og fortsatt være til nytte. Her skjer det noe hele tiden. Da betyr ikke alder så mye. Og så lenge jeg har helsen, så må jo dette være det beste jeg kan gjøre. Det er jo det samme hvor man dør, i sofaen hjemme eller på jobb.

Han er anvendelig som poteten, Harald Hansen. Han har vært på lastinga på kaia og verktøybua i byen. Nå stempler han inn på verktøybua i Bjørnevatn før seks på morgenen. Og jobber fra åtte til tolv timer hver dag.

– Jeg er oppe halv fem hver morgen. Jeg bor rett ved jobben, men trenger litt tid om morgen. Ta livet litt mer ro før arbeidsdagen begynner. Det er lurt.

Trengs

Han har sterke meninger om hvordan det var på verktøybua da han begynte å jobbe der.

– Det så jo ut som et morras her, med verktøy som lå rundt omkring. Ingenting var på stell. Her var det folk som skulle passe på, men det så altså ikke ut. Men nå begynner ting å bli på stell. Vi er i ferd med å få satt opp en ny verktøyvegg og har begynt å få ting litt mer oversiktelig nå.

Harald har sin sønn, Wiggo, som sin nærmeste sjef.

– Hvordan fungerer det?

– Joda. Det fungerer bra. Jeg har jo banket opp sønnene mine jevnlig når de var små, så de ble skikkelige folk, sier Harald og ler. Så det er jo naturlig at han vil ta igjen litt nå når han har faren sin på lista over arbeidere han er sjef for.
Hansen kom flyttende fra grensen mellom Troms og Finnmark på slutten av 1960-tallet. Han og kona slo seg ned i Grense Jakobselv.

– Jeg har litt bredere dialekt, men den har blitt litt forfinet etterhvert. Det var tanta til kona som hadde en gård i Grensen. Han var finlender og ønsket å bo i Pasvik. Hit flyttet vi. Etterhvert så flyttet vi til Bjørnevatn.

Slutter ikke

Kona til Harald er pensjonist. Han har ingen planer om å gjøre det samme.

– Nei, jeg har ikke det. Jeg jobber her til jeg blir båret ut. Vi har jo noen maleprosjekter både her og i Grense Jakobselv, men det tar vi i ledige stunder. De 17 000 til 18 000 plantene vi har plantet på den 550 dekar store eiendommen i Grense Jakobselv trenger også stell. En annen fordel er at jeg både har full pensjon og lønn fra Sydvaranger gruve. Det er en fin ordning. Og to måneders ferie på toppen. Bedre kan man ikke ha det. Så jeg slutter nok ikke. Her blir jeg.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no