23. jul
Irina Neganova har nettopp fått diplom for sitt bidrag til grensesamarbeid.
 
Trives med en god dose chili i hverdagen
Irina Neganova liker kamper og utfordringer, og at livsvalg ikke alltid gjøres med et fornuftig: Her må jeg holde hodet kaldt.

Publisert: 04.des.2014 16:09
Oppdatert: 23.okt.2017 10:45

Irina foretrekker kadetten Andrej Tolstoi som lidenskapelig og uten tanke for morgendagen utfordrer den mektige generalen Radlov i Barbereren av Sibir. Hun trekker fram Nikita Mikhalkovs film når hun skal forklare hvorfor det passer best for henne å bo i Russland.
– Jeg syns den filmen veldig godt viser den russiske sjela, den russiske mentaliteten. Av og til gjør vi dumme ting på grunn av sterke følelser, på grunn av lidenskap og kjærlighet. Vi er ikke sånn: «Nå gjelder det å holde hodet kaldt og føttene varme», ler Irina Neganova.
Irina har gått på folkehøgskole i Troms og samarbeidet mye over grensa, og hun snakker et utmerket norsk. Da er liksom klisjeen, i hvert fall sett med norske øyne og tanken om at alle i hele verden aller helst vil bo i Norge, at neste skritt er å finne seg en norsk ektemann og flytte over grensa.
– Men ikke jeg, nei! Jeg er fra Nikel, bor i Nikel og giftet meg med en gruvearbeider fra Nikel. Jeg studerte økonomi i St.Petersburg, men var ikke en flink pike som ble der og fullførte studiene. I stedet dro jeg hjem til Nikel, til kjæresten min og til romantiske sommernetter der vi kunne spasere rundt i byen midt på natta og rope opp til venner: «Er dere hjemme? Vi kommer på besøk», smiler Irina og legger som det diplomatiske talentet hun er til: Norge passer for noen, men ikke for alle.
– Jeg elsker Norge og nordmenn. Jeg elsker å reise til Norge og jeg liker å samarbeide. Men å bo der kommer an på hva slags mentalitet en liker. Jeg liker kamper, og det får vi her i Russland, veldig mange og hver eneste dag, ler hun.
– I Norge er det mer sånn: «Jeg trenger penger til et prosjekt». Ja, ikke noe problem, det skal vi ordne. «Jeg trenger en jobb. Ja værsågod, her har du en jobb». «Jeg trenger en bolig. Ja, her har du en bolig». Her er det vel bare bolig som kan skaffes.

Utmerket bidrag

Irina Neganova og Harald Sørensen har nettopp fått diplom for: «Utmerket bidrag til grensekryssende samarbeid» fra 5th annual european border forum som nettopp har hatt konferanse i Nikel og i Kirkenes. Og da SVA treffer Irina i Nikel er hun nettopp tilbake fra en sen prisutdelingskveld i Murmansk der hun har fått diplom fra en av de største reiselivsoperatørene i Russland.
Om tidligere generalkonsul Øyvind Nordsletten hadde fått det som han ville, så skulle det også hengt et skilt på veggen til Barents Travel i Nikel for å varsle om at her befinner Norges honorære konsulat seg.
Med stadig flere grensekrysninger ville Norge for et par år siden bedre infrastrukturen og få en honorær konsul på plass i den nærmeste grensebyen, og ikke minst ville det kunne være fint for petsjengaboerne å levere søknader om grenseboerbevis lokalt i stedet for å måtte ta seg fri fra jobben og kjøre til Murmansk.
Slik ble det ikke, visstnok fordi russiske myndigheter satte foten ned. Men Irina gjør jobben for Norge uansett.
Gjennomgangstonen når nordmenn i utlendighet i Petsjenga trenger hjelp til hva enn det skulle være er: «Ring Irina Neganova». Hun hjelper mildt og tålmodig til i alt fra nødsituasjoner, til tolking, til å formidle kontakt, til å gi telefonnummer til alt fra mulige samarbeidspartnere til tannleger eller gode manikyrister.
Og hun tar ikke nødvendigvis regningsblokka fram.
– Jeg liker å hjelpe, forklarer Irina.
– Ut av alle bekjentskaper kommer det noe nytt. Jeg tror at ut alle møter som skjer her i livet, så forstår du senere hva meningen var. Av og til kommer nye ideer, av og til blir kjent med noen nye mennesker eller det dukker opp nye samarbeidsprosjekter. Jeg syns det er fint om grenseboere bruker mer tid her, at de bruker tjenestene som fins her i Nikel. Det trenger vi. Og når de først finner veien første gang, så greier de seg uten meg. En fikser jo mye med google translate, og om de ikke forstår hverandre så kan de sms´e eller ringe til meg!
Ble du skuffa da du ikke ble honorær konsul?
– Nei, egentlig ikke. Jeg syns det var en ære å bli godkjent på norsk side, og syns det var veldig hyggelig at de valgte meg. Jeg ble veldig inspirert og tenkte: Å, jeg er så flink, ler Irina.
– Nå syns jeg ikke det er så veldig viktig
Du mangler vel egentlig bare skiltet på veggen?
– Ha, ha. Ja, vi snakker både norsk, engelsk og tysk her. Så vi har stadig utlendinger innom.

Flere tilbud

På bordet til Irina ligger masser av ideer. Hun vil gjerne åpne kafe, treningsstudio og samle investorer til å lage et fint, lite hotell i Nikel.
– Å, jeg ser for meg hvem som skulle jobbe på kafeen og hva slags mat vi skulle ha. Godt, varmt og rent - og med wifi selvfølgelig!
Vi mangler fritidstilbud i Nikel, ved siden av å drikke, feste eller gå på besøk. Vi har ikke bowling, ikke kino og et basseng - som akkurat nå er stengt for opp-pussing - men som forøvrig
drives etter sovjetiske prinsipper. Inn klokka 18.00 og ut av vannet 18.45. Det er sånne sikkerhetsregler, at nøyaktig så og så mange slippes inn nøyaktig klokka seks, syv eller åtte.
Aha, da forstår jeg mer hvorfor dere elsker å dra i Barentsbadet!
– Ja, nettopp, der en kan komme og gå som en vil. Og vi mangler hotell. Vi har et hotell som kun er ok dersom alternativet er å bo på gata. Jeg ønsker vi fikk et hotell med spa, ordentlig konferansesal, restaurant og pene, rene rom. Hyggelig, varmt, rent og pent. Jeg har nettopp lansert ideen på en konferanse i Murmansk. Jeg er veldig inspirert av Sør-Varanger og det som skjedde da Sydvaranger ble lagt ned. Vi er jo en mono-by, hele byen avhenger av en bedrift. Og dersom den ene bedriften ikke fungerer, så har ingen jobb. Vi må utvikle oss, konstaterer hun.
– Og med 150.000 hurtigruteturister til Kirkenes og stadig flere grenskrysninger, så burde det være gode muligheter. Hotellet venter bare på investorer.

Politiske triks

Irina Neganova forklarer at reisebyrået så smått kom til ved at det stadig vekk var folk som spurte henne privat om hun kunne hjelpe til med å oversette dokumenter, skaffe billetter, fikse saker og ting. Først pusset hun og søsteren opp en leilighet og åpnet kontor. Så trengtes det utvidelse og naboleiligheten ble også fikset opp.
Nå har Barents Travel syv ansatte, fordelt på Nikel og Zapojarnij. Her er tilbud om skutersafari, og opp-pussing av to moderne og tiltalende leiligheter for utleie til turister er i gang.
På dørene til reisebyrået henger ukens tilbud, til Thailand, Mexico og Vietnam. En sviktende rubelkurs gjør det dyrt å reise til Europa, og flere velger å dra til Asia i stedet.
Hva tenker du om lokalt og regionalt samarbeid i en vanskelig situasjon mellom Russland og EU/Norge på grunn av Ukraina-situasjonen.
– Samarbeid bygger på personlige kontakter, og samarbeid på lokalt nivå avhenger av oss. Nå er situasjonen slik at vi stoler på hverandre, etter tyve år med samarbeid. Jeg stoler på mine norske partnere og de stoler på meg. Vi er voksne mennesker, og det nytter ikke å lure oss med store politiske triks. Det fungerer ikke med propaganda verken på norsk side eller russisk side fordi vi er voksne nok til å vurdere sannheten selv.
Irina har tidligere fortalt hvordan hun og venninna på 80-tallet meldte seg inn i kor for å komme til Kirkenes og synge på 17. mai. I forkant ble de advart mot å ta imot tyggegummi, i tilfelle de vestlige kapitalistene ville forgifte og kidnappe dem.
– Den gang med jernteppet og den kalde krigen var det vanskelig å skaffe informasjon for å vurdere situasjonen selv. Nå kan vi fritt dra over og selv vurdere hva som er sant og usant. Jeg tror det lokale samarbeidet er nokså sterkt. Det eneste som kan gripe inn er mekaniske stengsler, som om grensa plutselig skulle bli stengt. Og sanksjoner kan ikke bestemmes herfra. Plutselig kan vi ikke kjøpe ost lenger. Blåmuggost! Jeg savner det, sukker Irina
Det blir ofte sagt at det er vanskelig å være gründer og småbedriftseier i Russland. Hva syns du?
– Å, jeg er så sint på russiske myndigheter! De prøver å gjøre ting vanskelig for oss, i stedet for å tilrettelegge. Slik jeg ser det finnes det to grupper mennesker. De som tjener inn penger, og de som ikke direkte påvirker til økonomisk gevinst. Jeg betaler mye skatt, og jeg betaler gjerne skatt, men liker det ikke når pengene sløses bort, -når de søler med våre penger. Slik som denne skiltingen i Nikel der de legger opp til at grenseboerne skal dra rundt i byen på en orienteringslek!
Irina og tar fram et nytt bykart over Nikel. Trykt i et opplag på 10.000, like mange innbyggere som det er i Sør-Varanger. Kartet er finansiert av butikker og tjenesteytere i Nikel, og skal generøst spres rundt i nabokommunen sånn at grenseboere blir inspirert til å ta i bruk flere tjenester enn Rosneft sine.
– Dersom ikke andre gjør noe, så må en gjøre det selv, konstaterer prisvinneren.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no