12. des
BRYTER: Utslippene fra Nikel-pipene overskrider regelverket på begge sider av grensen.
 
Vil ha surt utslipp til politiet
Utspillet om å anmelde Norilsk Nikel til politiet har fått stor omtale, og er godt kjent på konsernkontoret i Moskva. Men hva er sjansen for å nå rettslig frem?

Publisert: 19.jun.2013 15:58
Oppdatert: 23.okt.2017 10:52

Tilsvarende sak om grenseoverskridende forurensning er ikke prøvd i Norge før, og kanskje heller ikke i Europa. Og det er sprikende oppfatninger om hvorvidt en politianmeldelse kan føre frem.
– Dersom kommunen velger å gå til anmeldelse av Norilsk Nikel, og norsk politi skulle konstatere at utslippsverdiene er overskredet og utgjør helsefare, vil en mulig vei å gå være at politiet i Norge tar saken videre til russiske tilsyns- eller påtalemyndigheter, og appellerer til russiske myndigheter om å håndheve reglene og ta i bruk sanksjoner som måtte finnes, kommenterer Svend Søyland, seniorrådgiver for internasjonale energi- og klimaspørsmål hos Bellona.
Søyland mener Sør-Varanger-ordførerens grep kan være et interessant virkemiddel å ta i bruk for å sette fokus på grenseoverskridende forurensning.
– Og jeg vil tro problemstillingen er relevant også for andre områder, for eksempel mellom den gamle østblokken og Tyskland.
Rådgiveren sier han ennå ikke har funnet frem til saker med samme problemstilling som har vært rettslig prøvd i Europa, og sier det ikke finnes parallelle saker fra det norske rettssystemet.
– Det finnes imidlertid en liknende sak fra 1920-tallet der et smelteverk i USA ødela avlingene til bønder like over grensen i Canada. Trail-Smelter-saken ble løst ved at USA og Canada etablerte en voldgiftsdomstol der partene var representert. Saken varte i syv år og endte med erstatning til bøndene. I internasjonal miljørett anses denne saken for å være starten på prinsippet om at forurenser skal betale også ved grenseoverskridende miljøforurensning. Uten et overnasjonalt rammeverk vil det være krevende å vinne frem med en anmeldelse, avslutter Søyland. 
Viktig
Larisa Bronder, rådgiver i Bellonas Russlandsavdeling påpeker at Russland ikke har ratifisert de viktigste internasjonale konvensjonene, som Espoo-konvensjonen, Aarhus-konvensjonen og Gøteborg-protokollen. Disse kan brukes som verktøy for å initiere internasjonale sanksjoner.
– Det er viktig at lokale innbyggere i Sør Varanger kommune vil utøve sin rett for et renere miljø. Dette vil kunne skape en juridisk presedens. Norilsk Nikel og russiske myndigheter må ta ansvar for forurensningen av miljøet, understreker rådgiveren og legger til at dette ikke minst er viktig fordi russiske beboere i Nikel, Zapoljarnij og Montsjegorsk tør ikke å varsle om miljøsituasjonen i byene.
– De frykter for å miste sitt arbeid eller stilling i Norilsk Nikel –konsernet, mener hun.
 Den russiske straffeloven er ulik den norske.
– Ifølge den russiske straffeloven kan en straffesak kun åpnes mot privatpersoner, altså en fysisk person, i dette tilfellet direktøren i Norilsk Nikel og bare i de tilfeller det er betydelig skade på helse og miljø, påpeker Nina Popravko, advokat i ERC Bellona St.Petersburg.
Vanskelig
De årlige utslippene av svoveldioksid fra briketteringsanlegget i Zapoljarnij og fra smelteverket i Nikel utgjør omlag 100 000 tonn per år. I tillegg slippes det ut tungmetaller som nikkel, kobber, arsen og kobolt. NILU opplyser at dette er mer enn fem ganger Norges samlede utslipp.
Norge har de siste årene forsøkt å få redusert utslippene fra Nikel-pipene ved hjelp av først og fremst politisk press.
Statssekretær Ellen Øseth i Miljøverndepartementet sier hun har stor forståelse for den frustrasjon ordfører Cecilie Hansen og folk i Sør- Varanger føler, men tror det kan være vanskelig å nå frem ved å gå rettens vei.
– Forurensningsloven gjelder ikke direkte for forurensningskilder som befinner seg utenfor Norges grenser.  Rett nok gjelder loven forurensninger som truer med å inntreffe her i landet, og slik sett kan man si at forurensningsloven i prinsippet rammer forurensningen fra nikkelverket i Russland.  Men det vil ikke kunne skje norsk håndheving eller straffeforfølgning overfor en bedrift i utlandet uten at det foreligger en folkerettslig avtale om det. Rettslig sett er derfor dette en problematisk sak, sier statssekretæren og mener det
ikke finnes noe noe alternativ til politisk dialog for å få løst problemet med forurensingene fra nikkelverket.
Statssekretæren sier også at saken blir tatt opp på politiske nivå hver gang en anledning byr seg.
– Denne saken blir tatt opp på politisk nivå hver gang en anledning byr seg, senest på møtene som miljøvernminister Solhjell og nærings- og handelsminister Giske hadde med den russiske naturressursministeren Donskoj i Oslo i forrige uke. Vi vet at Naturressursministeriet arbeider for å få forbedringer, blant annet ved å koble inn UNIDO, FNs organisasjon for bærekraftig industriutvikling. Vi skal fortsette å holde trykket oppe overfor russiske myndigheter.
Men er det ikke forsøkt med politisk trykk fra norsk side i 20 år, uten at det har ført frem?
– Det kan man godt si, men det kommer ikke av at en har vært bakpå fra norsk side.
Løfterikt
Statssekretæren mener at det mest løfterike sporet nå er Russlands ønske fra høyeste hold om å bli medlem av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).
Statsministrene Stoltenberg og Medvedev ble i Den norsk-russiske regjeringskommisjon for økonomisk, industrielt og teknisk-vitenskaplig samarbeid for tre år siden enige om å sette ned en arbeidsgruppe for å jobbe med Nikel-utslippene. Men til nå er det ikke engang enighet om mandatet.
– Dette er trøstesløst, kommenterer statssekretær Ellen Øseth. Saken er også tatt opp i den norsk-russiske miljøvernkommisjon, men det har til nå ikke brakt prosessen videre.
Hva med det nylige toppmøtet i Kirkenes, kunne ikke den norske regjeringen brukt den anledningen til å presse på? For her var det Sveriges utenriksminister Carl Bildt som tok opp saken i det offentlige rom.
– Saken kunne vært løftet høyere på agendaen i det forumet, men saken er tatt opp på høyeste politiske nivå mange ganger. Russerne er ikke ukjent med at saken blir tatt opp. Det betyr ikke at vi skal slutte å ta saken opp, men at vi skal fortsette å gjenta, sier statssekretæren.
Reagerer raskt
– Vi tar miljøet på alvor, sier Norilsk Nike i en kommentar.
Norilsk Nikel mener de reagerer raskt ved overskridelser av akseptable utslippsverdier.
– Overskudd av akseptable verdier av utslippene skjer noen ganger på grunn av ugunstige værforhold. Men det er ganske sjelden, og selskapets reagerer raskt når det skjer, skriver Norilsk Nikels kommunikasjonsavdeling i Moskva i en mail som svar på spørsmål fra Sør-Varanger Avis om hvordan konsernet reagerer på en mulig politianmeldelse. Og om hva – om noe – Norilsk Nikel vil gjøre for å få ned utslippene.
SVA viste også til målingene gjort på norsk og russisk side, som viser store overskridelser i forhold til lovlige verdier.
Løses
Norilsk Nikel skriver at de for slike tilfeller har etablert et sett av tekniske løsninger, spesialdesignet av Det vitenskapelige forskningsinstitutt for atmosfærisk luftbeskyttelse, for å senke nivået av utslippene.
– Hver gang det er nødvendig reagerer selskapet svært raskt og treffe tiltak for å redusere forurensning. Vanligvis er problemet er løst på den samme dag.
Kommunikasjonsavdelingen skriver at miljømessig forsvarlig produksjon og miljø er blant Norilsk Nikel hovedprioriteringer.
– Totale kostnader og investeringer for beskyttelse av miljøet beløp seg til 19 milliarder rubler i 2012. Selskapet gjør dermed mye for å redusere påvirkning av sine operasjoner på miljøet.
Overvåking av atmosfæren blir jevnlig utgitt av Roshydromet. I henhold til deres indeks er den gjennomsnittlige forurensningsnivået nivået på 5 poeng. I landsbyene Nikel og Polar Murmansk-regionen, hvor den viktigste produksjonen av Kola MMC befinner seg, viser indeksen tre og to poeng.
Fagforbundet raser
Fagforbundet i Sør-Varanger går kraftig ut mot ordførerens utspill og mener andre i samfunnet får ta ansvaret for forurensningen i grenseområdet.
– Symbolverdien er ok, men her stopper vårt engasjement, tordner Fagforbundet i Sør-Varanger ved leder Nils-Edvard Olsen og hovedtillitsvalgt Mette Nødtvedt i et brev til ordføreren.
Fagforbundet understreker et syn på at ansvaret må ligge hos helt andre myndigheter enn kommunen.
– Dette er er et bilateralt forhold mellom Norge og Russland og i internasjonale fora, skriver de tillitsvalgte og viser til at Sør-Varanger er inne i et av sine vanskeligste økonomiske år med store nedbemanninger og vanskelige omstillinger for mange titalls ansatte.
Fagforbundet mener kommunestyret må prioritere ressursene til å løse lovpålagte oppgaver, og reagerer krast på at ordføreren allerede har engasjert advokat for å forberede en anmeldelse.
Skyhøyt
Målinger fra både norsk og russisk side viser langt høyere utslipp enn det som er tillatt, både i det norske og det russiske regelverket.
Befolkningen i Nikel har enkelte dager pustebesvær på grunn av skyhøye utslipp. Det er målt overskridelser på nær ti ganger høyere utslipp av svoveldioksid enn den russiske lovgivningen tillater, og 15 ganger mer enn norsk lov gir adgang til.
– I Nikel slippes en stor andel av røykgassen ut fra selve bygningene, såkalte diffuse utslipp. Disse utslippene driver innover byen når vinden står fra nord og fører til meget høye konsentrasjoner i selve Nikel by, påpeker Norsk institutt for luftforskning (NILU).
– En tragedie, sier Thomas Nilsen i Barentsobserver til NRK Her og Nå om Nikel-saken.
Han mener utslippene viser at eierne ikke bryr seg verken om naturen eller helsa til innbyggerne.
Norsk institutt for luftforskning har målinger som viser overskridelser av det norske lovverket i både 2010 og 2011. Den norske tillatte verdien per time er 350 mikrogram svoveldioksid per kubikkmeter per time. Lovverket tillater 25 overskridelser per år. I Karpdalen var det i 2010 73 timeverdier over det tillatte og 51 timeverdier over det tillatte i 2011.
Russiske Hydromet, som gjør målinger i Nikel, legger resultatene offentlig tilgjengelig ut på nett. Den russiske grensen er en timeverdi på 500 mikrogram per kubikkmeter. Grafen for mai viser utslipp langt over dette.
17. mai var eksempelvis utslippet helt oppe i 4700 mikrogram per kubikkmeter i timeverdi.
Helseskadelig
Svoveldioksid (SO2) er en tung og fargeløs gass. Den helseskadelige gassen bidrar til nedsatt lungefunksjon hos mennesker med lungesykdommer, og kan gi økt forekomst av luftveissykdommer, luftveisinfeksjoner og bronkitt.
Miljøstatus.no forklarer at lav som vokser på trær er en god indikator på hvordan lufttransportert svovel og nitrogen påvirker naturen. I Pasvik i grensetraktene mot Russland, er det påvist skader på lav som skyldes russiske svovelutslipp.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no