10. des
RETTFERDIGHET: Tidligere barnehjemsbarn, Ronald Erlandsen, mener et maksimumsbeløp vil vise at kommunen tar det fulle ansvar for det han har vært gjennom.
 
Vurderer rettssak mot kommunen
Ronald Erlandsen, som har fått livet sitt ødelagt etter overgrep i barnehjem, mener kommunen prøvde å kjøpe seg fri ved å betale ham 200 000 kroner under maksbeløpet. Nå kan det bli rettssak.

Publisert: 26.mar.2013 14:47
Oppdatert: 23.okt.2017 10:36

Nylig ble Ronald Erlandsen tilkjent 550 000 kroner av Sør-Varanger kommune etter et vedtak i kommunestyret.
I utgangspunktet falt han mellom to stoler, men kommunen valgte å skjære gjennom og allikevel gi ham erstatning etter overgrep på barnehjemmet.
- Det bør være godt nok dokumentert at det jeg har opplevd langt på vei har ødelagt livet mitt. Derfor synes jeg lite om at jeg ikke får høyeste beløp i henhold til Stavangeravtalen på 750 000 kroner, sier han.
- Jeg synes det er direkte smålig av kommunen å «spare» 200 000 på bakgrunn av hva jeg har opplevd.

Håpløst

Utgangspunktet for å nekte ham erstatning var at det ikke var barnevernet som henviste ham til barnehjemmet.
- For meg har det hele tida vært ufattelig å henge seg opp i at det var skolen og BUP, ikke barnevernet, som sørget for at jeg havnet i Tana på dette forferdelige guttehjemmet. Det samme kan jeg si om at det har fått betydning for saken at guttehjemmet i Tana ble omgjort til behandlingshjem mens jeg var der.
- Dette gjorde ingen forskjell, og den dag idag kan jeg våkne opp av hva jeg selv gjennomgikk og de fortvilte ropene fra guttene som ble voldtatt av de eldste ungdommene og ansatte, sier han.
Uten å misunne dem som har fått maksimal erstatning, mener han definitivt at han burde fått samme sum.
- Flere av dem jeg kjenner var der kortere tid enn jeg var, og det burde også tale for at kommunen burde gitt meg makssummen.

Kjøpe seg fri

Ronald Erlandsen oppfatter vedtaket om å betale ham 550 000 kroner i oppreisning som et forsøk på å kjøpe seg fri fra ansvaret kommunen har hatt i denne saken.
- I et møte med ordfører Cecilie Hansen ba hun om et forlik, og det likte jeg dårlig. Et forlik ender som oftest med at en får mindre enn man strengt tatt fortjener. Ikke minst i en sak som denne, hevder han.
- Om jeg hadde gått med på et forlik ville det satt standard for alle andre i samme situasjon. Det hadde jeg ikke samvittighet til, og det sa jeg til ordføreren.

Ikke med

Mannen fra Langøra stiller seg også undrende til at han ble bedt om å møte opp i formannskapet uten å få overvære behandlinga av egen sak.
- Jeg møtte opp i god tid og satt og hørte på behandlinga av de andre sakene, men da min sak skulle opp måtte jeg forlate møtet. Hva var da hensikten med å invitere meg på møtet, spør han oppgitt.
Han er glad for at ordfører Cecilie Hansen personlig har beklaget Sør-Varanger kommunes håndtering av denne saken, og er glad for hennes engasjement.
- Men jeg savner den offentlige unnskyldning. Den ville betydd mye for meg. På sitt vis mer enn pengene, sier Erlandsen.

Klandrer ikke

Erlandsen ønsker ikke å klandre dagens politikere i forbindelse med hans sak.
- Allikevel synes jeg de burde satt seg mer inn i denne saken. Da kunne de funnet mer ut av hva de har betalt for. Jeg kan jo ikke tenke meg at Sør-Varanger kommune betaler denne summen for å være snill. Min historie er vond, også for kommunen, og da burde også dagens politikere få kjennskap til min sak og et svart kapittel i vår nære historie.
- Derfor synes jeg det er leit at de etter min mening ikke har villet se hva dette også har kostet for meg i ettertid. For det jeg og andre barnehjemsbarn opplevde har i ettertid styrt livene våre.
Selv synes han ikke det er det minste underlig at mye gikk galt da han kom ut av barnehjemmet.
- Jeg hadde ikke lært noe om reglene i samfunnet og hva som var forventet av meg i ulike roller. På barnehjemmet hersket jungelens lov, og når det ikke fantes fnugg av ettervern da jeg slapp ut, måtte det gå galt.
- At jeg følte meg som et undermenneske i mange år er ingen overdrivelse, hevder han.
Uavhengig av eventuell rettssak og endelig utfall vil han gi honnør til både tidligere ordfører Linda Randal og spesielt nåværende ordfører Cecilie Hansen.
- Uten at de hadde grepet fatt i min sak, hadde det nok sett langt verre ut, roser han.

Tappet

Uansett har han opplevd det som svært tungt å skulle slåss med Sør-Varanger kommune i tre år.
- Når tekniske detaljer i Stavangermodellen bidrar til at jeg ikke får full erstatning, gjør det noe med meg. Og det er bare vondt, sier Erlandsen.
Det er ennå ikke avgjort om det ender med at Erlandsen går til rettssak mot Sør-Varanger kommune. Han vil drøfte saken nøye med sin advokat.
- Jeg håper imidlertid at det ender med rettssak. Ikke minst fordi jeg synes offentligheten bør få vite hva jeg og mange barnehjemsbarn var gjennom. Samtidig bør det komme fram hvordan myndighetene langt på vei begår nye overgrep når de ikke ønsker å ta fullt ansvar for ødelagte liv.
- Om jeg ble tilkjent maksimumserstatning ville jeg også se det som en full innrømmelse av ansvaret kommunen hadde. Det jeg ber om er rettferdighet og lik behandling, slutter Erlandsen.

Forståelse

Ordfører Cecilie Hansen ønsker ikke å kommentere Erlandsens utsagn inngående.
- Først og fremst er jeg glad for å ha bidratt til at hans sak kom til politisk behandling. Deretter har jeg forståelse for at han ikke føler å ha fått tilstrekkelig oppreisning. Det er naturligvis fritt opp til Erlandsen å gå til rettsak mot Sør-Varanger kommune, kommenterer hun.

 

Nyhetstips hele døgnet: 909 90 700 //  Gå til tips-siden

Kontakt oss: 78 97 07 00 (sentralbord)

Redaksjonen: redaksjon@sva.no
Sør-Varanger Avis arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Sør-Varanger Avis har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til..
 
Sør-Varanger Avis bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.
 
Les vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no